Norsk

Det er mange kyrkjelege organ og utval eg har vore med på før eg vart prest her ute på øyane. Allereie som ungdom var eg med på mange møter, møter som var spennande og møter som var kjedelege. Men det var i alle fall mange møter som likna veldig på kvarandre. Det er nok difor eg ikkje husker kor og når det skjedde, men berre at det skjedde: Temaet klarte tydelegvis å engasjere folket, for tonen i møteromet var engasjert og lyden nok litt over normalen. Plutseleg er det ein eldre mann som reiser seg og seier: ”Men kjære sysken vi kan jo ikkje krangle slik, vi er jo kristne?”

”Du kan noko! Du er flink! Du har talent!” Gjer ikkje det godt når nokon seier det til deg? Og sant er det: Du kan noko! Du er flink! Du har talent! Det er sant det! Du har ei gåve. Du kan noko. Då du blei født fekk du spesielle emnar med deg. Kanskje er det lett å leggje merke til kva du er flinke på. Men om ein må sjå litt nærmare på det for å kunne sjå det, så meiner ikkje det at det du kan er mindre viktig. Du kan noko og det er behov for det du kan!

”Noreg prøver å stå imot hatet” Omtrent slik var ei av dei viktigaste overskriftene som eg husker frå avisene som kom ut den 25. juli.

Det som skjedde den 22. har satt sitt preg på landet vårt. Noreg er framleis gjenkjenneleg men det er også prega av det som skjedde.

”Noreg prøver å stå imot hatet” – Vi skal framleis har eit opent samfunn. I utlandet har det stort sett vert berre to reaksjonar på denne holdninga: Nokre har stilt seg heilt uforståande til dette og kallar eit opent samfunn i vår tid for rein galskap. Dei andre, og det er dei fleste, møter denne holdninga med stor beundring og respekt.

Då Ismail går av flyet, er verda ei einaste pose med overraskingar. Det er  puddersnø, krystallar på huda, skumring midt på dagen – han kjenner sanseinntrykk som han aldri har opplevd før.

Refleksaktig trekker Ismail hatten lengre ned over øyrene. Den høgre armen hans henger ned i dunjakka, som om den var to storleik for stor, og når han går heng det venstre beinet hans litt etter. Men i dette momentet speler slike handikap ingen rolle lengre. Det er ein ny tidsalder som nettopp starta for han. Ei ny epoke 1400 mil borte frå det som var heimen hans.

I dag er det Olsok  festen for Olav den heilage og nasjonaldagen på Færøyane, som vert feira på dødsdagen til Olav, den 29. juli. Dagen minnar om ein blodig dag som satt sitt preg på landet vårt: Olav døydde i slaget på Stiklestad. Samanlikna med resten av Europa har Noreg likevel vært eit fredleg land. Det har for det meste vært eit fattig, men fredleg land og sjølv om det lenge måtte ligge under dansk og svensk herredøme, så har det likevel vert eit ganske eit ganske fritt land.

Det er berre ei veke sidan at ein ny og blodig dag prøvde å setje sitt preg på landet vårt. Det er ennå for tidleg til å sei om og eventuelt korleis den klarer dette. Den utfordrar landet vårt, den utfordrar oss. Så langt har vi klart å møte denne utfordringa på den beste måten: Vi har ikkje møt hat med hat, men vi har prøvd å møte den med å ta vare på kvarandre.

Unterkategorien