Luk 13:23-30

Da var det en som spurte: "Herre, er det få som blir frelst?" Han sa til dem:

[24] Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.  [25] Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra." [26] Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." [27] Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett." [28] Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.  [29] Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.  [30] Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste.

Jeg tror de fleste av oss har sin sjokoladeside  en side som de fleste liker. Men vi er ikke bare sjokoladesiden, vi har også en annen, mindre attraktiv side. Og da kjenner vi oss kanskje igjen i denne kjeksen. Når man er glad i sjokolade presenterer kjeksen seg slik: Han har en sjokoladeside, som vi er glad i og en mindre attraktiv, en annen side. Men kjeksen består av begge sider, sjokoladesiden og den andre siden. Slik er det også med menneskene: De består ikke bare av sjokoladesiden, de har også en annen side. Kjeksen er noe godt med begge sine to sider, og også vi som mennesker er noe godt, noe verdifullt med begge våre to sider. Vi er verdifulle. Verdifulle, selv om vi ikke bare består av sjokoladesiden vår. Verdifulle i andre menneskers øyne og med sikkerhet i Guds øyne. Vi er så verdifulle at han sendte sin Sønn til oss. Men også Jesu tilværelse på jorden hadde to sider. Han står ikke bare for oppstandelsen men også lidelsen.

I dag er det bots- og bededag, den andre sidens dag. I dag legger vi vekt på den andre siden og ikke på sjokoladesiden.

Også bibelen har sin sjokoladeside: Vi liker å forkynne Jesu budskap som det glade budskapet. Men, Jesu ord er ikke bare det. Jesu ord er også krav. Jesu budskap er ikke bare et kjærlighetsbrev, det er en utfordring. Og begge sider hører til budskapet: Kjærlighet og krav.

Også prekenteksten har sin del fra den andre, kravsiden, den kan gjøre oss redde: "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det." Og det er sant. Vi må ta det på alvor og det er ikke forbudt å spørre seg selv: Er jeg selv blant dem som ikke klarer det? Hvem er de som ikke klarer det?

Det er de som er eller var sammen med Jesus. Et hardt ord? Ja, det er det. Det er nemlig ikke nok å kjenne Jesus bare fra utsiden. Det som kreves er å kjenne Jesus også fra innsiden. Jesus og troen på han skal være i hjertet vårt. Han skal bestemme våre handlinger. Han skal være innerst inne i oss.

Martin Luther sa: Det du henger ditt hjerte på, det er din gud.

Kravet i Jesu ord skal være et speil. Et speil som kan hjelpe å se også den andre siden. Kanskje kan det hjelpe oss å forandre også den andre siden?

Bots- og bededagen er en besinningsdag. En dag som vi skal bruke for å tenke på det vi gjør, vi har gjort eller vi burde har gjort? Var det alltid Gud som bestemte mine handlinger? Eller min egoisme? Hvor langt har vi fjernet oss fra Gud?

Men det er ikke nok med spørsmål, det trenges konsekvenser.  Hvorfor heter bots- og bededagen Bots- og bededag? Hvorfor? Fordi den oppfordrer oss til å be, til å be Gud og våre medmennesker om unnskyldning. Og den oppfordrer os også til å gjøre bot, til å fornye, å rense vår relasjon til gud. En mulighet til å gjøre dette er skriftemålet, der vi legger våre synde fram for Gud. Synder, det er det som skiller oss fra Gud. Det er vår egoisme, det at vi ser først oss og så Gud etterpå og ikke omvendt.

Alt dette er krevende, men heldigvis har teksten ikke bare en annen side. Den har også en sjokoladeside, som gir håp: Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Dette sier: Ja det er ikke umulig å komme inn i Guds rike. Det er mulig, selv om det krever noe.

Håpet hører til kjærlighetssiden i Jesu budskap. Den er veldig viktig. Men det er også viktig at vi ser på den andre siden, på kravsiden. Og den oppfordrer oss til å se også til vår andre side, oppfordrer oss til å spørre oss: Hva er min Gud, hva henger jeg mitt hjerte på? Den oppfordrer oss til å fornye vår relasjon til Gud.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. (Amen)