Det er ein del spørsmål vier er vante med: Korleis har du det? Korleis går det med …? Kva synes du om været? Kva synes du om det eller det? Og slike spørsmål er vi i grunn førebudd på. Dei overraskar oss ikkje. Dei er kurrante. Verre blir det når vi ikkje er førebudd på spørsmålet, når vi ikkje klarer å svare det same. Mest vanskeleg er det kanskje når ein så skal svare på eit slikt spørsmål når det i tillegg også er personleg?

Korleis er det for eksempel når du skal svare på spørsmålet: Kva trur du på? Det er nok ikkje eit spørsmål som du får høyre alt for ofte i Noreg. Her skal trua være ei privatsak og ingen skal i grunn krevje noko svar på dette spørsmålet. Mange gøymer trua si bort. I andre deler av verda og i andre kulturar er det annleis. Trua er der ingen privatsak, men ein del av det sosiale livet. Det er berre dei siste kanskje 50 åra at spørsmålet om trua har blitt stilt sjeldnare. Dei første kristne som blei spurt om trua si var læresveinane og den som spurde var Jesus sjølv:

Dette heilage evangelium står skrive hjå evangelisten Matteus i det 16. kapitlet:

Då Jesus kom til bygdene ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: "Kven seier folk at Menneskesonen er?" Dei svara: "Somme seier døyparen Johannes, andre Elia, og atter andre Jeremia eller ein annan av profetane." "Og de," spurde han, "kven seier de at eg er?" Då svara Simon Peter: "Du er Messias, den levande Guds Son." Jesus tok til ords og sa: "Sæl er du, Simon, Jonason. For dette har ikkje kjøt og blod openberra for deg, men Far min i himmelen. Og det seier eg deg: Du er Peter, og på dette berget vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikeportane skal ikkje få makt over henne. Eg vil gje deg nyklane til himmelriket; det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen." Så forbaud han læresveinane strengt å seia det til nokon at han var Messias.

Slik lyder Herrens ord.

Tolv blir spurt, men det er berre ein som tør å svare. Og det er difor eg er så glad i Peter: Han tør å sei noko. Han risikerar noko med det han gjer, men han gjer det. "Du er Messias, den levande Guds Son." Seier han om kven han trur Jesus er. Og for ein gongs skuld er svaret midt i blinken.

Tolv blir spurt, men berre ein tør å svare. Er vi så redde for Jesus at vi ikkje tør å vitne om trua vår? Fiskaren Peter gir oss den første kristne truvedkjenninga: "Du er Messias, den levande Guds Son.". Det er eit nok så klart svar for ein jøde: Du er den salva, den som alle venter på. Du kommer frå gud og  er gud. Peter tør å sei kva han trur på? Kvifor tør ikkje vi? Er trua vår for stort for reflektert til å dele den? Er det for skjeldent vi blir utfordra på det?  Er det difor vi ikkje klarer å svare?

Kyrkja er fellesskapet av dei som trur på Jesus Kristus. Og dette fellesskapet er synleg. Trua er ingen privatsak. Ingen er kristen berre for seg personleg. Den kristne trua er ikkje individuell, den er kommunikativ. Den er ikkje orientert på den einskilte men på fellesskapet.

Kva trur du på? Dette spørsmålet blei stilt til kyrkja, det kristne fellesskapet i fleire hundre år.  Og for at folk skulle kunne svare på spørsmålet har dei blitt einige om nokre formuleringar. Dette er ikkje dei einaste rette, men dei er rette og dei skal hjelpe oss. Eit av desse svar på spørsmålet ”Kva trur du på har” har vi allereie sagt fram:

EG trur på gud fader den allmektige ….

Men det finns også andre:

Den nikenske trosbekjennelse

Vi tror på èn Gud, den allmektige Far,som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.

Vi tro på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter skriftene og fòr opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.

Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på èn hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner èn dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandele og et liv i den kommende verden.

Den athanasianske trosbekjennelse

1- Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2- Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

3- Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,

4- i det vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.

5- For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.

6- Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

7- Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.

8- Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.

9- Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.

10- Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.

11- Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,

12- likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.

13- På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,

14- og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

15- Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,

16- og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.

17- Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,

18- og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.

19- For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.

20- Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.

21- Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.

22- Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.

23- Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.

24- Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,

25- men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.

26- Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.

27- Men til evig salighet er det også nødvendig at han tror ærlig at vår Herre Jesus Kristus ble menneske.

28- Det er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er Gud og menneske:

29- Han er Gud av Faderens vesen, født før alle tider, og han er menneske av sin mors vesen, født i tiden,

30- fullkommen Gud, fullkomment menneske, bestående av fornuftig sjel og menneskelig kjød,

31- lik med Faderen etter sin guddom, ringere enn Faderen etter sin manndom.

32- Men enda han er Gud og menneske, er han likevel ikke to, men én Kristus,

33- én, ikke ved en forvandling av guddommen til kjød, men ved manndommens opptakelse i Gud,

34- i det hele én ikke ved en sammenblanding av vesen, men ved personens enhet.

35- For likesom den fornuftige sjel og kjødet er ett menneske, således er Gud og menneske én Kristus,

36- som led for vår frelse, for ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag,

37- fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faderens høyre hånd, skal komme derfra for å dømme levende og døde.

38- Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.

39- Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild.

40- Dette er den felles kristne tro. Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig.

Men det går også an å formulere si ei truvedkjenning:

Eg trur på ein gud med tre sider. Eg trur på Gud som ein god far. Eg trur på Jesus Kristus som min bror. Han døde på korset for alt det eg ikkje klarar og for å gi meg eit evig liv utover dette livet her på jorda. Eg trur på Den Heilage Ande som hjelper meg å kome i kontakt med gud og som gjer at Gud får bruke meg som sitt verktøy. Eg trur på ein gud som lyttar og som vil det beste for meg, men som hjelper på si og ikkje på mi måte. Med sine bod ynskjer han å hjelpe meg gjennom livet til beste for meg og for det fellesskapet som eg er ein del av: Jesu Kritsti kyrkje på Jorda. Fellesskapet av alle dei som trur på han.

Korleis ville du svare? Ta deg litt tid og tenk! Gud utfordrar oss, men han ynskjer også å ta vare på oss.

AMEN