Gjetarane bar bodskapet om at Gud hadde blitt menneske ut vidare. Og slikk gjorde det også andre menneske etter dei: Eg skal i dag fortelje om nokre gamle pietister som prøvde og som prøver å bære dette budskapet ut i verda
.
Du gjorde ham lite ringere enn Gud,
med ære og herlighet kronte du ham.
Salmenes bok 8,6
og
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
1. Johannes 4,10
Slik lyder ord for dagen i dag etter den trekninga som blir gjort i Herrnhut kvart år for kvar dag i året.
"Jeg kan bare takke Gud av hele mitt hjerte, at han for mange år siden gav Zinzendorf tanken om ’Bibelord for hver dag’ i hjertet, og at han lot dette verket vokse frem gjennom Brødre-menigheten på en så verdifull måte"
skriv Dr. Paul Toaspern. Toaspern er forfattar til forskjellige bønner og songvers, som ble regelmessig offentleggjort i de tyske "Ord-for-dagen" (Losungen).
Nikolaus Ludwig Graf von Zinzendorf (1700-1760) gir frå 1722 løyve til at flyktninger fra Böhmen og Mähren kan busette seg på eigedomen hans i Oberlausitz (Sachsen). Desom kjem er etterkommarar av kristne i Böhmen, som ikkje fikk lov til å praktisere sin evangelske tru i sitt heimland. Etter viljen frå makthavarane i Habsburg måtte de tilhøre den katolske kyrkja. På eigedommen til Zinzendorf grunnla de Herrnhut. En kristen kommunitet, eit kristent felleskap blir danna. Tru, liv og arbeid hører sammen. Fra alle kirkesamfunn kommer mennesker dit som forventer å få nye impulser for sin tro. Herrnhut vokser raskt. Etterkvart blir det fleire slike bygdesamfunn i Tyskland og Europa som blir grunnlagd. Den 3. mai 1728 på et kveldsmøte, seks år etter byggestarten for Herrnhut gir Zinzendorf den første "parolen" for neste dagen. Det er songverset: "Kjærleik drev han hit, kjærleik rev ham frå tronen, og skulle ikkje eg elske ham?" Dermed starta den einsarta historia av "Ord-for-dagen".
Tre år seinare blir det trykt den første trykte utgåva av "Ord-for-dagen". Sidan blir den vesle boka laga år etter år utan avbrott, også i tider med krig.
I 1732 reiser de første misjonærane frå Herrnhut til Karibien. Jomfruøyene er deira mål. De vil bringe de gode nyheiter om Jesus Kristus til rettslause slavar. Det er starten til Herrnhuter-misjonen. Den utvidar seg snart til alle kontinentar. Allereie på 1740 var dei første emissærane frå Herrnhut i Noreg for å misjonere Samane. Det var ikkje det dei lukte mest med, men det blei fleire vekkelser blant dei norske. Seinare kom Zinsendorf i unåde hos kongen og dei blei forbod i heile Danmark-Noreg. Men dei hatte også etterpå stor betydning for fromhetslivet her i landet. Andre plassar var det meir suksess: Gjennom denne misjonsvirksomhet ble nitten selvstendige kirkesamfunn grunnlagt. Til tross for kulturelle, regionale, etniske og språk-forskjeller har de alle en felles kyrkjeordning; mange driver lokal misjon. .
Herrnhuter skuler i Königsfeld/Schwarzwald, Tossens/Nordsee og Herrnhut viderefører den gamle pedagogiske tradisjonen til Johann Amos Comenius, som var den siste biskop av den gamle brødrekyrkjelyden i Tsjekkia .
Til Brødre-menigheten Herrnhut hører i tillegg diakonske institusjoner som gamlehjem, barnehager, samlingshus og kurhuset i Bad Boll. Nære bånd består også til diakonisse-huset "Emmaus" i Niesky/Oberlausitz. Arbeidet til Brødre-menigheten Herrnhut støttes finansielt gjennom gaver av de mange leserne til "Ord-for-dagen".
Skikken med å sette saman stjerna i familien og henge den opp den første søndag i advent stammer også frå byen Herrnhut og er utbreidt i heile verda og har en lang tradisjon. Innanfor deira misjonsarbeid blei misjonærbarn tatt opp på kyrkja sin internatskule.. For å lette barnas skilje frå foreldrene, spesielt i juletida. byrja en lærer for ca. 150 år sidan å lage ein stjerne av papp og papir. Snart framstilte elevane sjølv disse stjerner. Helt fram til i dag blir stjerna framstilt manuelt og tenar i advent- og juletida som utsmykking i mange heim, kyrkjer og sosiale institusjonar.
Adventsstjerna blir i Norge og Danmark ofte kalla for julestjerne. Tradisjonen ble innført i Sverige i 1912 men oppstod opprinneleg hos Herrnhuterne (Brødremenigheten stiftet i Herrnhut i Sachsen). Frå midten av 30-tallet ble skikken svært populær og adventsstjernene ble et vanleg syn i vinduene. Det fleste stjernene i vindauga i dag er flate men den originale er altså denne sorten her.
Den skal minne om den gode stjerna som viste vismennene vegen til Jesus og ønskjer at denne stjerna kan gjøre det for dokke og at jula dykkar står under ein god stjerne utan bråk og krangel.