Norsk

”Har du vaska hendene dine?” Det er spørsmålet borna mine får høyre nesten kvar gong før vi skal ete. Og det er naudsynt at vi spør. Dei er mykje ute og slik ser hendene ut når dei kjem inn.

I dag er det skjærtorsdag.

Påskelammet – kva er det de kjem på når de høyrer dette? Lam, fenalår og speikekjøt høyarar heime på eit norsk julebord. Til påske var det frå gamalt av vel ofte torsk som kom på bordet.

Både eg og faren min voks opp i Aust Tyskland i ein sat som heit DDR og som nå ikkje lengre finns i kartbøkene. Det var mykje rart i dette landet og noko av det raraste eg husker var noko som i enden av den gata i byen Meissen, der far voks opp: Nokre store nedslitne bustadblokker med ei høg mur rundt og porter som enten var grå eller rusten.

Det var fine  dagar denne veka og det er på desse dagar eg verkeleg liker å gå på jobb. Det er nok ikkje slik at berre går i fineveret. Eg går også når det bles  sån som på første påske dag. Men eg liker nok best å gå når det er fint ute. Ikkje berre for min eigen den, men også fordi eg møter mange fleire på vegen når det er fint ver. Det er kjekt å slå av ein prat på

Eg veit ikkje kor ofte de ringer til foreldra dykkar? Kvar dag? Ein gong i veka? Ein  gong i månaden eller sjeldnare? Eg må in rømmer at eg har eit såkalla mannleg telefonimønster: Eg ringer berre når eg er naudsynt til det – når eg har noko på hjertet. Det er skjeldent eg ringer berre for å halde kontakten.

Unterkategorien